"Visjonen om å bygge en bank i "Hans Nilsens Hauges ånd" med ønske om å betjene "kristen-Norge" og være en samfunnsbyggende aktør, må i dag roses selv om det dessverre ikke lyktes fullt ut."
Å? Det lyktes ikke fullt ut? Det var ikke i nærheten av å lykkes, Clementsen. Dette trodde jeg du visste godt. Dine positive ord, om en visjon som visst nok kan være god, kan ikke skjule fakta:
Banken drev på suspekt vis fra svært tidlig i sin eksistensperiode.
Men jeg skal gi den veltalende Clementsen rett på ett
punkt:
"Noe av bankens problem var at den aldri nådde fram til store deler av kristen-Norge, da kunne nok bankens størrelse og ryggrad vært annerledes."
Det stemmer, Clementsen. Banken var og forble
trosbevegerne - "moderate" og "ekstreme" sådanne - sin bank.
Som Dagen-redaktør Selbekk var inne på i sin leder nylig:
"Verdibanken hadde opprinnelig sitt utgangspunkt i de to menighetsmiljøene Oslo Kristne Senter og Levende Ord (nå Credokirken)."
Og banken ble stort sett ved det utgangspunktet.
Innslag av noen DNK-folk på eiersiden gjorde ikke banken særlig mye mer tverrkirkelig.
Ei heller Clementsens moderering av herlighetsteologi og sånt noe for sitt eget
vedkommende.
Det fins mye grums her i verden. Ikke minst på steder hvor
folk har lovet gud og grønne skoger.
Hva sier så forlagssjef og investor Andersen, Hermon forlag/Holding/Invest? Jo, dette:
«Vi var med gjennom solskinn og storm, og hadde tro på prosjektet og idéene. Det viste seg å ikke vare, og sånn er det noen ganger. Etter at et par av de største aksjonærene valgte å selge til sekulære investorer så forsvant profilen, og vi valgte å selge i vår.»
Akkurat. Profilfasaden forsvant. Det som hadde skjedd
litt mer i skjul, over lang tid, gjennom gamle kamerater, var det ikke så nøye
med. Og vi må så klart høre på forlagssjefer (omforladels’, «lagerassistenter»)
som har så god dømmekraft som lagerassistentinvestor Andersen.
Andersen, som 17. januar 2013 fortalte at han «kjøpte flere [aksjer i Verdibanken] denne
uken».
Så det er slik det fungerer: Når Dagens Næringsliv (DN) avslører manglende etikk og moral hos
bankvennene dine og din venn Arne Lund, svarer du med å kjøpe deg ytterligere
inn i banken. Det er ingen skam å snu, er det noe som heter. Men du, herr Andersen, så det ikke
som naturlig å angre og snu på daværende tidspunkt. Nei, her skulle det
forsvares og forsterkes. Lenge leve kameraderiet?
Du er ikke troverdig, Andersen. Du presterte å kalle
bankvennene dine ærlige, enda DN dokumenterte at de ikke var det. Du er mer
opptatt av litt journalistisk slurv eller forbedringspotensial enn du er av å
ta et oppgjør med ukultur hos deg selv og kameratkretsen din.
«[J]eg tror Verdibankens tidligere styreleder Kjell Hande, og banksjef Østli, i mine øyne er, og i historiens lys blir stående som, de hardt arbeidende, ærlige, sjenerøse og visjonære ledere de er kjent for å være, i de frikirkelige miljøer der de har flere ti-års fartstid.»
Ja, herr Andersen, så god er din dømmekraft at du i
samme tekst erklærte at du «flytter flere
innskuddskonti fra en lokal sparebank til Verdibanken som et tegn på min
tillit.» Så du mener altså at Arne Lunds og bankvennenes bravader ikke var
spesielt alvorlige? At de ikke var noe å ta noe oppgjør med eller be om
tilgivelse for? At DN ikke beskrev svart på hvitt faktiske overtredelser og
grumsete framgangsmåter?
Som om ikke det nevnte var nok, påsto du at du (eller dere - sitat «vi» -,
hvem du nå mente med dét) «har tillit til
en banksjef som jobber til Verdibankens beste, syv dager i uken, og øker
verdien av vår aksjeinvestering år for år, og vil beholde ham så lenge han
orker å gjøre jobben!» (Dette skrev du i et avsnitt spesielt beregnet på
Magne Lerø, som forståelig nok hadde uttrykt seg kritisk om noe av det
kritikkverdige.)
Hvorfor nevner jeg disse utsagna dine fra tre og et
halvt år tilbake nå? Blant annet fordi du denne uka har svart avisa Dagen i et
intervju - om nettopp Verdibanken og etikk i samband med eierskap og investeringer.
I svara dine ser du ut til å late som om du
ikke har feilvurdert noe og har alt ditt på det rene.
Angrer du på noe av din forsvarstale i januar
2013? Hvilke deler, i så fall?
Videre skrev du, idet du he(v)nvendte deg til Lerø: «Jeg tror Finanstilsynet rapport får gode og
tillitvekkende tall og tilbakemeldinger, og at bankens kundemasse og
forvaltningskapital vil vokse i tiden fremover.»
Og så lot du som om du ba om forlatelse for at du,
sitat (altså per januar 2013), «ikke tror på den krisemaksimering spesielt DN, VL og Ukeavisen «vill»-Ledelse står for i saken, og at bankens eventuelle tap i denne «saken» – om noen – blir minimale, og at dere vil gi den nyheten minimalt med spalteplass.»
Om jeg skal få dele ett av kjennetegna på avisarbeida du
sikter til, som jeg beit meg merke i, er det dette: De dreide seg nettopp ikke
om krisemaksimering. Det var saklig og nesten lavmælt.
Dessuten er det naturlig å ta litt hardt i – om vi kan kalle det hardt – når den påståtte «kristenfolkets bank» driver på djevelsk vis.
Hvor ærverdig er egentlig det gamle, sarpsborgske hotellbygget med royalt navn, Andersen - når du ser bak de ytre murene?
* * * * * * *
For interesserte og nysgjerrige:
Finn ut mer på for
eksempel aksjeeiere.no. Søk der på Easybank. Og på Norsk Mineralutvikling, om du
vil. Prøv å telle antallet eiere der. Søk på Arne Lund, Sarpsborg. Gå så til
SKUPs lager av mottatte metoderapporter. Forsyn deg der av for eksempel opplysninger i
rapporten Sataniske cash. Historien om Verdibanken og valutapyramiden. Let etter sammenhenger.
* * *
* * *
* * *
£ $ £
Videre lesning om noe av det samme: http://www.dagen.no/dagensdebatt/samfunn/VISJON-NORGE/Visjon-Norge-og-Verdibanken-303914
